– Jeg har vondt i ryggen, sier Julian Maxwell.
Han er selv sykepleier ved legevakten i Bergen, og nå er han inne til konsultasjon hos Magnus Myntevik ved VIMS Allmennleger.
– Hvor lenge har du kjent på det? Er det vondt hver dag? spør legen, og ber Maxwell reise seg opp.
Myntevik kjenner på ryggsøylen hans, og stiller flere spørsmål.
Samtalen går frem og tilbake, men ikke et ord blir notert til legejournalen. Det tar nemlig kunstig intelligens (KI) seg av.
Rett etter konsultasjonen kommer ferdigskrevede journalnotater på få sekunder.
Det er klart at dette er veldig tidsbesparende, siden jeg slipper å bruke tid på å skrive ferdig legejournalen etter at pasienten har gått. I tillegg kan jeg ha øyekontakt med vedkommende hele tiden, noe som er viktig.
Verktøyet heter Noteless, og ble tilgjengelig for legestanden for tre måneder siden.
Ved hjelp av en mikrofon og programvare, kan legen og pasienten ha en fortrolig samtale, som få sekunder senere munner ut i et autogenerert journaldokument.
– Den kunstige intelligensen fanger opp innholdet i hele samtalen, filtrerer bort alt irrelevant snakk, og skriver en pasientjournal slik en lege ville gjort det, sier William Vossgård.
Den 25 år gamle gründeren har allerede sikret seg over 200 fastlegekunder over hele Norge.
– Hver eneste uke gjøres det nå 10.000 slike konsultasjoner i Norge, og dette tallet øker kontinuerlig, sier Vossgård, som legger til at de hele tiden får tilbakemeldinger fra legene om bruken av verktøyet.
Flere av dem melder at journalene blir ekstra gode, fordi KI-en klarer å ta med informasjon de ellers hadde glemt å inkludere.
– Dette er veldig bra for pasientsikkerheten.
Det er 20 år siden Myntevik var ferdig utdannet lege.
Nå er han spesialist i allmenn- og idrettsmedisin, med fartstid både som fastlege og idrettslege for fotballaget Brann i Bergen.
Gjennom hele karrieren har han vært vant til å notere mens pasienten snakker, og deretter bruke tiden i etterkant på å skrive ferdig journalene.
Nå trenger han ikke det lenger, og det kommer både ham og pasientene til gode.
– Istedenfor å notere, kan jeg holde øyekontakt med pasienten og ha en vanlig samtale. Det er veldig viktig for å skape tillit. Pasientene må føle at de kan åpne seg og fortelle det de trenger, sier Myntevik.
– I tillegg skaper det luft mellom konsultasjonene, noe som gjør fastlegehverdagen bedre.
Noen er kanskje skeptiske til at den fortrolige samtalen mellom lege og pasient tas opp, men gründeren garanterer at ingen andre har tilgang til taushetsbelagte opplysninger.
– Ingen informasjon i databehandlingen blir monitorert eller lagret av tredjeparter, og det er kun legen som har tilgang på den midlertidig lagrede pasientjournalen, sier Vossgård.
Nå jobber selskapet for fullt med å vokse nasjonalt og internasjonalt. Nylig ble verktøyet også tilpasset spesialisthelsetjenesten og helseaktører som psykologer, veterinærer, fysioterapeuter og kiropraktorer.
Vi har gjort undersøkelser på Haukeland sykehus, som viser at 60 prosent av legene sier de bruker over halvparten av dagen på å skrive journalnotater. Det er veldig mye tid som nå kan brukes på andre ting.
Tilbakemeldingene fra legene er at de sparer mellom én til to timer per dag ved bruk av Noteless.
– Tror du legene kan ta unna flere pasienter ved bruk av dette?
– Helt klart. Jeg tror ikke skrivearbeidet er grunnen til at folk blir leger. Hvis det blir mindre tid til slikt, så kan det bli mer tid til å behandle pasienter, sier Vossgård.
Nettopp det å bedre legene sin hverdag er høyt ønsket av mange.
De siste årene har fastlegekrisen, tidspress og utbrenthet blant helsepersonell tidvis dominert overskriftene.
– 180.000 nordmenn står fremdeles uten fastlege, og nær halvparten av norske kommuner har ingen ledig kapasitet. Vi er langt unna å komme i mål, sien leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev.
Nå jobbes det på flere fronter for at kunstig intelligens skal avlaste store deler av helsesektoren.
I september startet også Sintef et eget forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan KI kan støtte allmennlegene.
Klev kjenner til journalverktøyet Noteless, og sier han er forsiktig optimist med tanke på hvor mye tid legene kan spare ved bruk av KI.
– Dette er jo et verktøy som kan passe godt inn i arbeidsflyten og på en måte kan avlaste legen for en del skrivearbeid. Samtidig vil det alltid være bivirkninger i starten ved bruk av ny teknologi, som krever at man tester og evaluerer skikkelig, sier Klev.
Også han har hørt tilbakemeldinger fra leger som har begynt å bruke KI-verktøyet.
– Noen er svært positive, mens andre er litt skeptiske fordi de synes det er bedre å skrive journalene med sitt eget språk. Det vil nok variere litt fra lege til lege, så det viktigste er å få testet det ut skikkelig og deretter gjøre en større evaluering.
Idrettslege Myntevik er usikker på hvor mange timer han spesifikt sparer på at KI-en noterer journalene for ham, men sier verktøyet gir ham en bedre hverdag.
– Jeg var først skeptisk, men da jeg så hvordan de yngre legene på kontoret brukte det, tenkte jeg «dette må jeg ha».
– Hvor nøyaktig er verktøyet, og hvor mye kan du stole på den auto-genererte journalteksten?
– Den er ganske nøyaktig. Faktisk ble jeg overrasket over hvor bra det var, men jeg går alltid over og kvalitetssikrer, sier han.
